I alt var det 120 spelemenn og dansarar samla på årets sørmarkakurs. Programmet var tett, og deltakarane viste stor entusiasme. Den jamne og gode framgangen arrangementet har hatt dei siste åra gir inspirasjon til ei markert vidareutvikling. Du bør alt nå reservera helga den 8. og 9. januar 2011. Kom også med ønske om kurstilbud som du er interessert i.
Det er mange år sidan Gamle Hvamsdagen har hatt så mange besøkande. Meir enn 1 500 betalande gjester – i tillegg til eit hundretal aktørar og frivillege.
Fleire danse- og musikkgrupper viste eit breitt utvalg av tradisjonsstoff – frå gammelpols og storgards-dans til meir orientalsk inspirert magedans. Ellers var anledning til å svinga seg på plattingen både for store og små. Bilder her.Last ned detaljert program her, eller slå opp på museet si eiga heimeside.
I veka før 17. mai fekk SAFFA spørsmål frå programmet God morgen Norge om å stilla med unge dansarar til å laga 17. mai-stemning i programmet fredag morgon. SAFFA tok då kontakt med eit av dei nyaste medlemslaga, og leiaren, Kari Mariussen tok affære. Presentasjonen av unge lausdansarar frå Nesodden passa godt inn i oppløpet til rybaksuksessen i Moskva.
Dette er tittelen på ein kronikk av doktorgradsstudent ved Universitetet i Oslo, Mona Stang i Aftenposten den 20. mai. Ho skriv: «Dansegruppen Frikars opptredener sammen med Alexander Rybak har vakt interesse for en danseform med historiske aner». Og ho held fram:
«En av de mest interessante kildene til førmoderne dans, nedskrevet mens våre bergbilder var i en sluttfase, er Platons Lovene, hvor bl. a. dansens sosiale funksjon drøftes, og hvor forfatteren faktisk bruker noen av de samme kategoriene og teoetiske utgangspunktene som moderne antropologiske arbeider om dans.
Platon diskuterer dansens rolle i moralopplæringen, og ser aktiviteten som en en type uskrevne regler – grunnleggende for staten velbefinnende. Å danse betydde å være sosialisert, mens den som ikke kunne danse ble betraktet som udannet og ikke-borger.
Helleristninger, krukdans og andre tradisjonelle danseformer viser arv fra tidligere tider da bevegelse ble sett på som kommunikasjon på lik linje med det talte ord, og er alle viktige for å forstå fortidig mentalitet og rasjonalitet.
Hulda Garborg og den frilynde ungdomsrørsla gjorde en formidabel innsats for å ta vare på de norske dansene, bl. a. ved å oppsøke etterkommerne etter vikingtidens og middelalderens nordmenn på Færøyene for å lære seg «ekte» ringdans.
Som globalt fenomen kan dans forene og bygge broer. Både dansebevegelser og det de symbolliserer er ofte felles for mennesker over store områder. Dans forteller derfor også om kulturkontakter i fjern fortid – og kan danne grunnlag for nye – slik som møtet mellom russere og nordmenn i krukdans og kosakkdans i Moskva i 2009.»
Tone Eidsvold – primus motor i folkedansmiljøet i Østfold – nytt styremedlem etter Espen Thomsen, som hadde sagt frå seg gjenvalg. Styret arbeider nå saman med Akershus Musikkråd for å få på plass ei 20% stilling som ein start på etablering av ein fast administrativ og fagleg base for miljøet vårt i «stor-osloregionen».
Står det i Aftenposten si magasinutgåve fredag den 17. april.
Det er professor Jonathan Skinner ved Queen`s University i Belfast som har funne ut dette. I ein rapport han har skrive for Changing Ageing Partnership syner han til korleis sosial dansing – med ein eller fleire partnarar – reint konkret fører til eit forlenga liv. Dans får dei eldre til å leva sunnare, kjenna seg meir lukkelege og leva lengre. Skinner har forska på dansande eldre i Nord-Irland, Blackpool og i Sacramento, USA. I tillegg til at pardans i ulike variantar får dei eldre til å koma seg ut, og å føla at dei har eit mål i livet, fører sjølve aktiviteten til å flytta fokus bort frå verk og smerte som kjem av høg alder. I tillegg har dansen den effekten at den fører folk saman.
Me helsar alltid med glede at forskarar kan bekrefta det me har visst heile tida – og me kan legga til: Effekten blir større dess tidlegare du startar!
Spelemannslaget De frilynde har fram til i 2008 – som mange andre lag – vore likegyldige til denne støtteordninga. Bare for 1. halvår dette året fekk laget ei støtte på kr. 5.600 kroner til sine øvingar. Søkeprosedyre og rapport er enkel. Ta kontakt med SAFFA viss du treng tips om framgangsmåte.
Det var ialt ca 110 aktørar i sving i «tidenes» SAFFA-kurs på Sørmarka i januar. Ca halvparten musikarar og halvparten dansarar. SAFFA tek sikte på å halda på denne 2. helga i januar som kurshelg, så sett kryss ved 9. og 10. januar 2010 alt nå. Du kan lesa meir om kurset her.
Dette faste, årlege kurset er eit samarbeid med Akershus Musikkråd.
Samling av tradisjonsmusikk frå Akershus
Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus er et samarbeidsprosjekt mellom
Fylkesbiblioteket i Akershus og Akershus musikkråd. Senteret har bl.a. produsert 48 CD-plater med folkemusikk fra Akershus. Se oversikten for å finne ut om det er registrert stoff fra din kommune. Har du materiale å føye til samlingen?
I samarbeid med Spelemannslaget De frilynde, har Tonje L. Barkenæs hausten 2008 transkribert 13 slåttar av stoffet etter Christian Mærli i Enebakk. Dei gamle lydopptaka finst på Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus, og arbeidet blei finansiert med stipend frå Ski musikkråd. De frilynde presenterte ein del av materialet på konsert på Rådhusteateret i Ski lørdag 17. januar. Her kan du lasta ned noter til eit utvalg av slåttane. Nummereringa av slåttane refererer seg til lydopptaka. Resten av dei 13 slåttane finn du her. Neste steg må bli å få gode arrangement.
Jan T. Karsen, Skien har sett på utvalg 1 av slåttane, og skriv: «De er spilt igjennom, og er meget interessante av flere grunner:
Møtet blei avvikla i ei positiv stemning og hadde ein kreativ diskusjon om ei meir offensiv framtid for folkedans- og folkemusikkfeltet i regionen. Anne Hval Jensen og Odd Jensen takka for seg i styret. Nye styremedlemmer er Marita Ramstad og Erik Jødahl. Varamedlemmer til styret er Per-Erik Berge og Jon Arekol. Last ned årsmøtedokument.
